På begynnelsen av 1800-tallet var Norge sterkt preget av dansk innflytelse i skriftspråket og i dagligtalen. Et dansk skriftspråk gjorde det vanskelig for opplæring og var årsak til at flertallet av befolkningen leste og skrev dårlig.
Både Ivar Aasen og Knut Knudson mente at Norge ikke var selvstendig uten et egent skriftspråk. Et skriftspråk som var nokså likt dagligtalen kunne hjelpe til at de som ville lære seg og skrive fikk det lettere. Hovedpunktene til disse to sentrale personene var at Aasen ville skape et helt nytt, norsk skriftspråk basert på bygde dialektene i Norge. Men Knudsen derimot ville bruke norske ord og vendinger i diktningen sin, i stedet for danske. Litt etter litt, skulle han arbeide med å fornorske det danske skriftspråket med utgangspunkt i dagligtalen hos de høyere sosiale lag i byene.
Ivar Aasen:
Grunnen til at han ville vi skulle ha ett eget skriftspråk var fordi det var viktig i kampen om å bli selvstendige. Aasen reiste rundt i byene i Norge og samlet på dialektene. Det arbeidet resulterte i det som i dag heter Nynorsk.
Knut Knutsen:
Han hadde det samme ønsket som det Ivar Aasen hadde. Det var at Norge skulle få sitt egent skriftspråk. Knutsen reiste rundt til byene for å høre dialektene deres. Han var også opptatt av å ikke ha med de bløte konsonantene som var i det Danske skriftspråket.
Siden både Ivar Aasen og Knut Knutsen ønsket å fornorske det norske skriftspråket har det endt med at de begge har gitt ut en bok hver der Ivar Aasen ga ut sin bok i år 1848, mens Knut Knutsen ga ut en bok i år 1842. Dette var starten på skriftspråket bokmål og nynorsk som blir brukt i dag. Men det er bokmål som nå er det mest brukte skriftspråket.
på
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar