Hvorfor er den type sjanger så populær? jeg tror det er fordi at mange liker å bruke fantasien sin litt og komme seg litt bort fra virkeligheten. Men hadde det ikke vært for frankenstein som er skrevet 1797-1851. Jeg mener at hadde det ikke vært for gamle skrekkhistorier så hadde de ikke blitt videreutviklet inn til bøker og filmer i dagens hverdag. Det er mange som syns det er morsomt og interessant å se/høre på overnaturlige ting og ting som er mystisk fra middelalderen. vi vet ikke helt hvordan de hadde det, siden vi ikke har opplevd det selv. Da mener jeg følelsemessing. så da blir det lettere å la fantasien spille og det blir da mye mer interessant. Det er jo tross alt vill fantasi hele opplegget.
Det blir også mye redsel når man er inne på den type sjanger. så når man f.eks er alene på et mørkt rom, og har sett en film eller lignende fra den sjangeren vil man tenke tilbake på filmen. da vil det være mye mer skummelt å være på det rommet også. så den type sjangeren gir på folk, noe som jeg tror gjør den så populær.
onsdag 27. mai 2015
tirsdag 21. april 2015
Norsk lekse til 22.April 2015
På begynnelsen av 1800-tallet var Norge sterkt preget av dansk innflytelse i skriftspråket og i dagligtalen. Et dansk skriftspråk gjorde det vanskelig for opplæring og var årsak til at flertallet av befolkningen leste og skrev dårlig.
Både Ivar Aasen og Knut Knudson mente at Norge ikke var selvstendig uten et egent skriftspråk. Et skriftspråk som var nokså likt dagligtalen kunne hjelpe til at de som ville lære seg og skrive fikk det lettere. Hovedpunktene til disse to sentrale personene var at Aasen ville skape et helt nytt, norsk skriftspråk basert på bygde dialektene i Norge. Men Knudsen derimot ville bruke norske ord og vendinger i diktningen sin, i stedet for danske. Litt etter litt, skulle han arbeide med å fornorske det danske skriftspråket med utgangspunkt i dagligtalen hos de høyere sosiale lag i byene.
Ivar Aasen:
Grunnen til at han ville vi skulle ha ett eget skriftspråk var fordi det var viktig i kampen om å bli selvstendige. Aasen reiste rundt i byene i Norge og samlet på dialektene. Det arbeidet resulterte i det som i dag heter Nynorsk.
Knut Knutsen:
Han hadde det samme ønsket som det Ivar Aasen hadde. Det var at Norge skulle få sitt egent skriftspråk. Knutsen reiste rundt til byene for å høre dialektene deres. Han var også opptatt av å ikke ha med de bløte konsonantene som var i det Danske skriftspråket.
Siden både Ivar Aasen og Knut Knutsen ønsket å fornorske det norske skriftspråket har det endt med at de begge har gitt ut en bok hver der Ivar Aasen ga ut sin bok i år 1848, mens Knut Knutsen ga ut en bok i år 1842. Dette var starten på skriftspråket bokmål og nynorsk som blir brukt i dag. Men det er bokmål som nå er det mest brukte skriftspråket.
på
Både Ivar Aasen og Knut Knudson mente at Norge ikke var selvstendig uten et egent skriftspråk. Et skriftspråk som var nokså likt dagligtalen kunne hjelpe til at de som ville lære seg og skrive fikk det lettere. Hovedpunktene til disse to sentrale personene var at Aasen ville skape et helt nytt, norsk skriftspråk basert på bygde dialektene i Norge. Men Knudsen derimot ville bruke norske ord og vendinger i diktningen sin, i stedet for danske. Litt etter litt, skulle han arbeide med å fornorske det danske skriftspråket med utgangspunkt i dagligtalen hos de høyere sosiale lag i byene.
Ivar Aasen:
Grunnen til at han ville vi skulle ha ett eget skriftspråk var fordi det var viktig i kampen om å bli selvstendige. Aasen reiste rundt i byene i Norge og samlet på dialektene. Det arbeidet resulterte i det som i dag heter Nynorsk.
Knut Knutsen:
Han hadde det samme ønsket som det Ivar Aasen hadde. Det var at Norge skulle få sitt egent skriftspråk. Knutsen reiste rundt til byene for å høre dialektene deres. Han var også opptatt av å ikke ha med de bløte konsonantene som var i det Danske skriftspråket.
Siden både Ivar Aasen og Knut Knutsen ønsket å fornorske det norske skriftspråket har det endt med at de begge har gitt ut en bok hver der Ivar Aasen ga ut sin bok i år 1848, mens Knut Knutsen ga ut en bok i år 1842. Dette var starten på skriftspråket bokmål og nynorsk som blir brukt i dag. Men det er bokmål som nå er det mest brukte skriftspråket.
på
Abonner på:
Innlegg (Atom)