Den Gotiske Romanen

Hvorfor er den type sjanger så populær? jeg tror det er fordi at mange liker å bruke fantasien sin litt og komme seg litt bort fra virkeligheten. Men hadde det ikke vært for frankenstein som er skrevet 1797-1851. Jeg mener at hadde det ikke vært for gamle skrekkhistorier så hadde de ikke blitt videreutviklet inn til bøker og filmer i dagens hverdag. Det er mange som syns det er morsomt og interessant å se/høre på overnaturlige ting og ting som er mystisk fra middelalderen. vi vet ikke helt hvordan de hadde det, siden vi ikke har opplevd det selv. Da mener jeg følelsemessing. så da blir det lettere å la fantasien spille og det blir da mye mer interessant. Det er jo tross alt vill fantasi hele opplegget.

Det blir også mye redsel når man er inne på den type sjanger. så når man f.eks er alene på et mørkt rom, og har sett en film eller lignende fra den sjangeren vil man tenke tilbake på filmen. da vil det være mye mer skummelt å være på det rommet også. så den type sjangeren gir på folk,  noe som jeg tror gjør den så populær.

Norsk lekse til 22.April 2015

På begynnelsen av 1800-tallet var Norge sterkt preget av dansk innflytelse i skriftspråket og i dagligtalen. Et dansk skriftspråk gjorde det vanskelig for opplæring og var årsak til at flertallet av befolkningen leste og skrev dårlig. 

Både Ivar Aasen og Knut Knudson mente at Norge ikke var selvstendig uten et egent skriftspråk.  Et skriftspråk som var nokså likt dagligtalen kunne hjelpe til at de som ville lære seg og skrive fikk det lettere. Hovedpunktene til disse to sentrale personene var at Aasen ville skape et helt nytt, norsk skriftspråk basert på bygde dialektene i Norge. Men Knudsen derimot ville bruke norske ord og vendinger i diktningen sin, i stedet for danske.  Litt etter litt, skulle han arbeide med å fornorske det danske skriftspråket med utgangspunkt i dagligtalen hos de høyere sosiale lag i byene. 

Ivar Aasen:

Grunnen til at han ville vi skulle ha ett eget skriftspråk var fordi det var viktig i kampen om å bli selvstendige. Aasen reiste rundt i byene i Norge og samlet på dialektene. Det arbeidet resulterte i det som i dag heter Nynorsk. 

Knut Knutsen: 

Han hadde det samme ønsket som det Ivar Aasen hadde. Det var at Norge skulle få sitt egent skriftspråk. Knutsen reiste rundt til byene for å høre dialektene deres. Han var også opptatt av å ikke ha med de bløte konsonantene som var i det Danske skriftspråket.

Siden både Ivar Aasen og Knut Knutsen ønsket å fornorske det norske skriftspråket har det endt med at de begge har gitt ut en bok hver der Ivar Aasen ga ut sin bok i år 1848, mens Knut Knutsen ga ut en bok i år 1842. Dette var starten på skriftspråket bokmål og nynorsk som blir brukt i dag. Men det er bokmål som nå er det mest brukte skriftspråket.




på

Evaluering av utstilling til 2STA

Pomp. Prakt og Makt:

De har en enkel tanke om hvordan de skal få frem budskapet med hjelp av en plakat som de har omformet litt. De har litt info om Slottet i Versailles med bilder som viser bedre hvordan det så ut og hvordan rommene så ut på den tiden. De hadde og litt info om speilsalen som det også var et bilde av som skulle vise hvordan det rommet så ut. Det var en lapp med info om Ludvig XIV som hadde slottet og enkel informasjon om han.

Renessansen:

Det var en enkel plakat som hadde info om trykkekunsten, vasco de gama, Ferdinand Magellan og Christoffer Columbus. De omtalte personene hadde gjort ulike reiseoppdrag som er blitt berømte i den siste tiden uavhengig om de klarte å nå målet på turen eller ikke.

Humanismen i renessansen:

det er en enkel plakat som framstiller mennesket i sentrum og forskning av mennesket på 1300-1500 tallet. De nevnte 4 viktige byer, som var Firense, Roma, Napoli og venezia. De opplyser at Leonardo da Vinci var en veldig viktig person på den tiden. men ellers har de noen enkle punkt om hendelser fra perioden de har skrevet om.

Opplysningstiden:

De har som alle de andre gruppene valgt å bruke en plakat for å få frem budskapet sitt. De skriver om grunnlaget for moderne demokrati, samlebetegnelse innen filosofi, vitenskap, politikk og kultur. De har også nevn noen navn fra perioden som er; Daniel Defoe, Ludvig Holberg, Beethoven og Mozart.

Uro i barokken:

Dette var under mitt synspunkt den enkleste plakaten med tanke på at de bare hadde tatt en vanlig papplate som de skrev rett på isteden for at de utsmykket den med ark som hadde et slags motiv som frisker opp plakaten mer og gjør den mer interessant. Men de hadde enkle papirnotiser med info om tidsperioden. Men for meg var det for mye skrift til at jeg vil lese det. det er også et kart der som viser hvor noe av handlingen forgikk. Men de opplyser om at seierherrene etter krigen var: Frankrike, Nederland og Sverige.

Evaluering av 2STB

Det som traff meg når jeg kom på biblioteket var noen enkle plakater i ulike fargevarianter.

Komedie plakaten: Plakaten var gul, som er en signalfarge. dette tror jeg var bevist for at øynene skulle fange plakaten. De skrev om: Litt komedie, Den guddommelige komedie, Dom Juan, Erasmus Montanus, Renessansen, Barrokken og opplysningstiden. Alle punktene hadde en viss mengde tekst, noe som gjorde til at jeg ikke ble interessert i å begynne å lese. De hadde en tidslinje som gjorde at man fant ut hvilken tid det var fra.

Folkeopplysning og vitenskap: Dette var en veldig lett og oversiktlig plakat som hadde en tidslinje med små konkrete punkt som gjorde at man fant ut hva som skjedde da og da og hvilken tidsperiode det var. De hadde også noen illustrasjons bilder.

Reiser i litteraturen: De hadde en fin oversikt over hvilken periode det var fra, siden det var med store tydelige bokstaver. De hadde mange bilder, men mange av de har mange andre plakater noe som gjør prosjektene lite samspilte.

Kritikk av autoritet: De hadde et fint oppslag som beskrev hele perioden; Det vil si å kritisere folk med makt. De hadde og noe info fra Barokken, renessansen og opplysningstiden.

Kjærlighet plakaten: De har en rød plakat med punkter som rennesansen, barokken og opplysningstiden. De har brukt en rød lignende skrift som gjør det veldig vanskelig å lese. og da vil ikke jeg bruke mer tid enn nødvendig på å lese det. De hadde også noen gule lapper nederst som hadde litt informasjon.

Alt i alt var plakatene informasjons dyktige men de er litt ustrukturert i hvordan de får fem infoen. de kunne ha vært mye mer kreative som klasse der noen hadde plakater og noen lagde en person, et hus eller lignende som får litt mer variasjon på framleggene.

Reise

Mange filmer i dag har tatt utgangspunkt i gamle historier, slik som f.eks filmen Robison Crusoe.
Den handler om en person som skal være med å levere en type post med hjelp av et fly. Flyet styrter og hovedpersonen havner i havet, der han senere finner en øde øy. Han er der i 4-5 år og bruker de tingene som flyet fraktet med seg til å overleve og lage redskaper. Hovedpersonen lærte hvordan han skal utnytte de resursene han har til å overleve situasjonen han var kommet opp i. Etter at han hadde vært på den samme øya i flere år kom han seg hjem ved hjelp av en flåte som drev mot sivilnasjonen ved hjelp av strømningene i havet. Han mistet også bestevennen sin som var en volleyball. 

Den filmen er koblet opp til fortellingen Robinson Crusoe som handler om en handelsmann som er på vei over havet med et skip da han kommer ut for uvær og forliser. Fortellingen er skrevet som en dagbok som starter 30. september 1659. Men forskjellen fra den eldre til den nye versjonen er at den gamle er det fremkomstmidler som ble brukt da, som f.eks båter og sånt, mens i nyere tid blir det brukt fly. Siden det er en gammel historie var det mange tøffe og vanskelige leveforhold som gjorde at de måtte kjempe mye mer for livet sitt enn hva folk gjør i dag. Det er da ulike måter på hvordan mennene kom seg fra A til B og da var det også andre utgifter og inntekter. Det var heller ikke like mye drama i historiene før, som kan være grunn til hvordan folk oppførte seg før enn hva vi gjør i dag. det var også mye mindre variasjon på folkene før enn hva det er i dagens samfunn.  

Oppgave 1

Hva slags tv programmer og filmer jeg ser på idag er: 

Film: Jeg ser på mye action filmer der det er med skuespillere som har en humor som gjør at jeg starter å le. Filmer som hjemme alene 1-2-3-4 og rush hour er filmer som kan få meg til å le, men siden de er gamle og jeg har sett de x-antall ganger hender det jeg ser på nye komediefilmer som er som regel morsomme nok til at jeg starter å le. 

Serier: De seriene jeg ler mest av er two and a half men og Top gear. det er egentlig to forskjellig type programmer, men de har en type humor som jeg liker og ler av i tillegg. Seriene er veldig ulike med tanke på at two and a half men foregår på en bestemt plass med skuespillere som spiller en serie etter et manus, mens Top Gear er et program med profiler som jobber med biler. Det de gjør er å teste nye biler fra a til å. i tillegg har de mange konkurranser innen de tre. og de har mange forskjellige turer rundt omkring i verden, der de reiser til plasser langt inne i Afrika eller Beitostølen. 

Forskjellen på humoren jeg liker til humoren i renessansen og opplysningstiden er at det først og fremst er mye mer innlevelse i humoren nå i dag enn hva det var før. noe som har med at før skulle ikke til så mye før enn det ble morsomt, mens nå må man nesten stå på for å få til litt humor. Det er i dag mye større kontraster på interessen til folk en hva det var før, derfor er det vanskeligere å råke alle med en bestemt humor enn hva det var før. dette kan være en av grunnene til at humoren som var før var mye "kjedeligere" enn den er i dag. 

Oppgave 2.

kjennetegnene vi har i dag som er fra renessansen og opplysningstiden er at i filmer så er det personene som står i sentrum, der en har hoved rollen og andre har roller som skal være med på å utfylle den rollen. Der er det mye følelser innom. men nå idag er det mye flere typer følelser som blir brukt i en film enn hva det var før. Det legges også stor vekt på vettet til skuespillerne noe som gjør at de drøfter arrgumentasjonene sine mye mer. 

Bloggoppgave Salmer/sanger

Forskjellen på tiden før og tiden nå i dag.

Betydningene av salmene til folkene på 1600-tallet og forholdet mitt til musikk i dag er veldig likt. Jeg er veldig glad i musikk og hører på musikk så ofte jeg kan. Musikken bruker jeg til å koble av og la tankene flyte bort. Og jeg tror at folkene på 1600-tallet hadde mye av den samme følelsen når de lest salmene. De levde seg inn i handlingene og hodet deres dikterte handlingen for dem, akkurat slik som i en drøm. 

Handlingene i musikken handler om hvordan livet i dagens samfunn er og jeg bruker det til å bli enda mer psykisk sterkere. Hadde ikke jeg hatt musikk vet jeg ikke hvordan livet mitt hadde vært, men en ting er sikkert og det er at det ikke hadde vært likt. Det samme gjaldt livet til de som levde på 1600-tallet. hadde ikke de hatt salmene sine hadde de ikke hatt så veldig mye å lese og da hadde de brukt tiden sin på helt noe annet enn hav de gjorde. Vi mennesker bruker tiden vår på ting vi liker å drive med, ikke ting som man hater. 

Jeg tror selv at hadde det ikke vært for salmene eller generelt alle tekstene som ble produsert på 1600-tallet eller før, da hadde det mest sannsynlig ikke vært det vi i dag kaller musikk. Hadde ikke folk gjort som de gjorde før hadde vi kanskje ikke hatt noe av det vi har i dag, eller så hadde vi ikke kommet så langt i utviklinga i dag.